Sikkerhetstesting og sikkerhetsvurderinger

Selv om batterielektriske kjøretøy ofte presterer eksepsjonelt godt takket være sine stive batteristrukturer og moderne plattformer, utvikler testlandskapet seg raskt. Nye prosedyrer, nye poengkriterier og økt vektlegging av avanserte førerstøttesystemer (ADAS) har endret hvordan sikkerhet vurderes — og hvordan bilprodusenter utformer kjøretøyene sine.

Krasjtesting (passiv sikkerhet)

Krasjtester er standardiserte, gjentakbare evalueringer som simulerer virkelige ulykkesscenarier. De fokuserer på hvor godt kjøretøyet beskytter førere, passasjerer, fotgjengere og andre trafikanter.

Moderne testing er avhengig av høypresisjonssensorer, høyhastighetsvideo og avanserte antropomorfe testapparater (ATD-er) — krasjtestdummier utstyrt med dusinvis av sensorer. Ingeniører sammenligner de målte kreftene med etablerte skadeterskler for å avgjøre sannsynligheten for alvorlig skade.

Vanlige skademål omfatter:

• HIC (Head Injury Criterion)
• Nakkens strekk- og skjærkrefter
• Brystkompresjon og akselerasjon
• Lårbensbelastning og knedislokasjon
• Bekken- og bukkrefter
• Nakkepiskeskadekriterier (NIC, Nkm)

Frontkollisjonstester

Frontkrasjer er fortsatt den vanligste alvorlige krasjtypen. De testes i flere konfigurasjoner:

• Offset frontkrasj – Bare en del av kjøretøyet treffer barrieren, noe som avdekker svakheter i strukturelle belastningsbaner.
• Fullbredde frontkrasj – Hele fronten av kjøretøyet treffer en stiv barriere, og fremhever ytelsen til setebelter, kollisjonsputer og tilbakeholdelsessystemer fremfor strukturell deformasjon.

Disse testene vurderer kupéinntrengning, deformasjonsmønstre og passasjerskadeverdier. Moderne protokoller tester også flere passasjerstørrelser, inkludert en kvinnelig dummy i 5. persentil i førerposisjonen og baksetepassasjerer, for å gjenspeile dagens faktiske bruksmønstre.

Sidekrasjtester

Sidekrasjer er spesielt farlige på grunn av den lille avstanden mellom passasjerene og inntrengningspunktet. To hovedtester brukes:

• Test med bevegelig barriere – En deformbar barriere treffer bilen i en bestemt hastighet og vinkel, og vurderer beskyttelse av overkropp, bekken og ribbein.
• Stolpetest – Bilen føres sidelengs inn i en smal, stiv stolpe, som simulerer kollisjon med et tre eller en lyktestolpe. Denne testen krever robust sidekonstruksjon og effektiv utløsing av gardinkollisjonsputer.

Sidekrasjtester bruker vanligvis WorldSID-dummier, som kan måle ribbensforflytning, bukkrefter og akselerasjon i bekkenet mer nøyaktig enn eldre dummidesign.

Bakpåkjøring / nakkepisketest

Bakpåkjøringstester måler potensialet for skade på nakke og ryggsøyle, en av de vanligste årsakene til langvarige medisinske problemer etter krasj.

Testingen omfatter:

• Dynamiske sledetester
• Evaluering av hodestøtte
• Måling av seteryggstyrke og deformasjon

Målet er å redusere nakkepiskeskader og forbedre langsiktige helseutfall knyttet til ryggraden.

Sikkerhet for fotgjengere og syklister

Fotgjengertester bruker impaktorer som representerer ben, hofter og hoder, for å vurdere sannsynligheten for alvorlig skade. Disse testene måler:

• Deformasjonskarakteristikk for støtfanger og panser
• Reaksjon ved påkjøring av frontrute og vindsperre
• Effektivitet av automatisk nødbrems (AEB) for fotgjengere og syklister
• Sensorers deteksjonsdekning og sikt

Med elbilene som stadig blir vanligere i tette bymiljøer, har denne kategorien fått økt betydning.

Testing av førerstøttesystemer (aktiv sikkerhet / ADAS)

Sikkerhetsvurderinger fokuserer ikke lenger utelukkende på overlevelse i krasj. I økende grad belønner myndigheter funksjoner som bidrar til å forhindre krasj i utgangspunktet.

Evalueringer av ADAS omfatter:

• Automatisk nødbrems (AEB) for kjøretøy, fotgjengere og syklister
• Filholderassistent og filstøtte
• Fører­overvåkingssystemer
• Kryssassistent (situasjoner der man svinger på tvers av trafikken)
• Deteksjon av barn i bilen

Disse systemene bidrar nå betydelig til den samlede sikkerhetspoengsummen.

Videoen under viser ADAS-delen av Euro NCAP-testingen for Audi A6 e-tron.

Ytterligere testhensyn

Moderne sikkerhetsorganisasjoner vurderer også:

• Tilgang for redningsaksjoner etter krasj (krefter for å åpne dører, elektrisk isolasjon, innebygde redningsinstruksjoner)
• Kompatibilitet med barnesikringssystemer og ISOFIX-ytelse
• Tidsstyring og dekning av kollisjonsputer
• Batteriets integritet i elbiler (inkludert termisk oppførsel, elektrolyttlekkasje og høyspenningsisolasjon etter krasj)

Hvordan sikkerhetsvurderinger beregnes

Store sikkerhetsorganisasjoner — Euro NCAP, IIHS, NHTSA, C-NCAP og ANCAP — bruker lignende overordnede kategorier:

• Sikkerhet for voksne passasjerer
• Sikkerhet for barn
• Beskyttelse av sårbare trafikanter
• Ytelse for førerstøtte (ADAS)

Imidlertid varierer protokoller betydelig mellom regioner. Et 5-stjerners kjøretøy i ett marked kan ikke oppnå samme score annetsteds fordi prosedyrer, hastigheter, dummityper og vektinger er forskjellige.

Du kan studere resultatene direkte på følgende nettsteder:

• Euro NCAP
• Global NCAP
• ANCAP
• IIHS

Bransjekritikk av moderne sikkerhetstestprotokoller

Mens sikkerhetsorganisasjoner hevder at utvikling av protokoller redder liv, har flere produsenter og eksperter satt spørsmålstegn ved kostnader, kompleksitet og relevans — spesielt for rimelige kjøretøy.

Konkrete kritikker fra bilprodusenter og eksperter

1. «Stjerne-jaging» i stedet for reelle sikkerhetsforbedringer

(Ingeniører tidligere hos Mercedes-Benz)
Elbil24 rapporterer at noen ingeniører mener at produsenter presses til å optimalisere for spesifikke testforhold i stedet for å forbedre helhetlig reell sikkerhet.

2. Citroën: Sikkerhetsprotokoller gjør små elbiler for dyre

Ledelsen hos Citroën uttalte under lanseringen av ë-C3 at topprangeringer i Euro NCAP ikke er realistiske for rimelige elbiler, ettersom nødvendige ADAS-funksjoner vil øke prisene utover hva kundene er villige til å betale.

3. Enkelte bilprodusenter kan redusere fokus på Euro NCAP-rangeringer

En rapportering viser at flere produsenter vurderer å redusere investeringer i å oppnå høye stjernerangeringer for kostnadsfølsomme modeller, med henvisning til den raske utvidelsen av ADAS-krav.

4. Høyere sikkerhetsstandarder fører til fjerning av funksjoner i rimelige modeller

DrivenCarGuide bemerker at ANCAP/NCAPs strenge krav har ført til at noen produsenter fjerner avanserte sikkerhetsfunksjoner fra basisutgaver for å opprettholde prisnivået.

5. Påtrengende ADAS anerkjent selv av NCAP

Autocar rapporterer at Euro NCAP delvis oppdaterte sine ADAS-protokoller på grunn av sjåførers frustrasjon over for påtrengende eller støyende assistansesystemer.

Sammendrag av vanlige kritikker

• Kostnad vs. kundeverdi – Ikke alle kjøpere ønsker eller har råd til funksjonene som kreves for å oppnå 5-stjerners rangeringer.
• Standardløsning for alle – Små og rimelige kjøretøy kan bli urettferdig straffet av de samme kriteriene som gjelder for premium-modeller.
• Konstante protokollendringer – Rask oppdatering belaster utviklingsplaner og budsjetter.
• Programvaredrevet sikkerhet – Mindre bilprodusenter sliter med å møte komplekse ADAS-krav.

Sikkerhetsorganisasjoners respons

Sikkerhetsorganisasjoner hevder at:

• ADAS forhindrer krasjer og reduserer dødsfall.
• Standarder må utvikles for å holde tritt med teknologi og økende trafikkkompleksitet.
• Strenge regler driver hele bransjen — både små og store produsenter — mot tryggere kjøretøy.
• Rimelige biler fortjener samme beskyttelsesnivå som premium-kjøretøy.

Fremtidige trender innen krasjtesting

Kommende utviklinger inkluderer:

• Forbedret evaluering av tunge elbiler i samspill med lettere kjøretøy
• Mer avansert modellering av termisk spredning i batteri
• Testing av brann- og redningstilgang
• Økt bruk av virtuelle simuleringer og AI-modellering
• Større vekt på førerovervåkingssystemer

Kommende Euro NCAP-protokolloppdateringer for 2026

Euro NCAP har annonsert omfattende oppdateringer for 2026 for å reflektere moderne trafikksituasjoner og overgangen mot elektrifisering og programvaredefinerte kjøretøy.

1. Nye vurderinger av kompatibilitet med tunge kjøretøy

Tar for seg den økende vekten til elbilene og deres påvirkning på mindre kjøretøy ved kollisjoner.

2. Utvidet batterisikkerhetsevaluering

Inkludert tester for kapslingsrobusthet, termisk stabilitet etter krasj og isolasjon for høyspenning.

3. Mer avanserte ADAS-scenarier

Som dekker komplekse urbane situasjoner, AEB i høyere hastigheter og forbedret modellering av syklister og fotgjengere.

4. Overvåking av passasjertilstedeværelse

Evaluering av baksete-påminnelser, deteksjon av barn i bilen og deteksjon av feil bruk av setebelte.

5. Transparens for programvareoppdateringer

Vurderer om programvareoppdateringer som er kritiske for sikkerhet, forbedrer eller forringer sikkerhetsytelsen over tid.

6. Revidert poengbalanse

Sikre at passiv sikkerhet, aktiv sikkerhet, prestasjon etter krasj og batteriintegritet vektes jevnere.